Helt siden jeg ble født, har jeg vært velsignet med en naturlig glede inni meg. De fleste morgener våkner jeg opp med en følelse av spenning og glede. Da jeg var baby, stoppet folk ofte mine foreldre og kommenterte hvor lykkelig jeg så ut, der jeg lå i barnevognen. Da jeg vokste opp, oppdaget jeg tidlig at jeg var velsignet, mens resten av verden ikke var like heldig som meg. Helt siden jeg begynte i barnehagen som femåring, fant jeg meg selv i en konstant krig for glede. De første par årene forsto jeg ikke at jeg var i en kamp. Jeg var bare et barn. Hjemme med mine foreldre hadde jeg aldri et problem. Mine foreldre viste alltid respekt for glede.

På skolen måtte de ansette en ekstra lærer bare for å ta seg av meg. De sa til mine foreldre at jeg var annerledes, vanskelig, og trengte spesialbehandling. Sannheten var at jeg hadde så mye glede i meg at lærerne ikke kunne kjempe imot det. Du kan aldri kjempe imot naturen. Et barn er ment å leke og føle glede for å bli en stor person. Skolesystemet tar ikke dette i betraktning, noe som er grunnen til at krigen begynte. Jeg er nå en voksen. Etter å ha fullført skolen oppdaget jeg at samfunnet, akkurat som skolen, er bygget på et fundament som mangler vekt på glede.

År med tankevekkende utvikling og forskning førte meg til å endelig forstå at det beste våpenet i min krig for glede må være en religion. Mennesker trenger religion/regler for å bli veiledet og finne svar gjennom kamper og utfordringer i livene sine. Vi har fortsatt bevis på fenomener som forskere ikke kan forklare. Vitenskapelige studier indikerer at religiøse mennesker generelt er lykkeligere og opplever mer glede enn ikke-religiøse mennesker. Meningen med de store verdensreligionene koker i bunn og grunn ned til ett hovedmål – glede. Tiden er inne for noe nytt. Så det er derfor, med hjelp fra vennene mine, har jeg skapt Gledens religion.